Hvilke bær?

Drømmer du om hjemmelaget solbærsyltetøy av egne bær fra hagen? Eller om å plukke ferske bringebær rett fra kvisten? Å ha spiselige vekster og bær å sanke fra sin egen hage kan være et stort gode.

Bærbusker er lettere å få til enn frukttrær, krever liten plass og relativt lite skjøtsel. De kan gi bær allerede andre året etter plantingen og gi frukt år etter år! Selv om du skulle ha du liten plass eller er nybegynner i hagen, med bærplanter kan du lett lykkes.
I botanisk forstand er ikke alt som er til daglig omtalt som bær, ekte bær. Jordbær og bjørnebær er egentlig det som heter samlefrukt av steinfrukter, men de får fortsatt være med her.

Rips (Ribes rubrum) finnes med hvite og røde bær. Plantene trenger rundt 1,5 til 2 m avstand fra hverandre og bærer mest frukt i ful sol. For å etterligne de opprinnelige vekstforholdene i skogen, har plantene godt av å få et lag med kompost eller løv rundt seg og vokser best i jevnt fuktig jord. Siden det er de to- og treårige kvistene som bærer frukt, fjernes alle kvister som er eldre på høsten. Noen av det mest kjente kultivarene er ‘Rød Hollandsk’ (rød), ‘Hvit Hollandsk’ (hvit) ‘Jonkheer van Tets’ (rød), ‘Jotun’ (rød) og ‘Captivator’ (rød).

Solbær (Ribes nigrum) tilhører samme slekten som rips og trives også best i humusholdig og enda mer fuktig jord. Humus er organisk materiale som du kan tilføre ved å legge på et lag med kompost rundt plantene. Plantene tåler en del skygge. Solbær er noe mer plasskrevende – gi dem 2 til 2,5 m avstand til neste plante. Bladene har en spesiell lukt hvis du gnir på dem, ellers ligner de i utseende mye på rips. I motsetning til rips bærer de sine bær hovedsakelig på de ettårige kvistene. Derfor fjernes de eldre kvistene etter innhøstingen. Vanlige kultivarer i landet er blant annet ‘Kristin’ og ‘Hedda’.

Bringebær (Ribes ideaus) finnes også i sin villform i skogen og skogslysninger. Kan du etterligne skogens vekstforhold med et voksested med jevnt fuktig, humusholdig jord og sol eller halvskygge, har plantene de beste forutsetningene til å trives og gi rikelig med frukt. Bringebær krever litt støtte. Det er vanlig å lage en vaierkonstruksjon som spennes rundt trestolper. En til tre vaire på hver side av plantestripene spennes i 0,60 til 1,5 m høyde. Plantene selv plantes i en avstand på rundt en halv meter fra hverandre og i en rekkeavstand på 1,2 til 2 m. Fruktene bæres på de toårige kvistene. Etter innhøstingen klippes disse kvistene helt ned. Kultivarer som er i handelen er for eksempel ‘Asker’, ‘Glen Ample’ og ‘Preussen’.

Bjørnebær (Rubus fruticosus) har omtrent samme krav til voksested som bringebær men er litt mer varmekjære. I lune hager i Oslo og på Sør-Norge kan plantene klare seg. Bjørnebær krever også oppbinding, kvistene vil legge seg på en lekter eller vaierkonstruksjon. Det er vanlig med en ensidig eller dobbel vaierkonstruksjon som spennes rundt trestolper med opp til fire vaire i 2,5 m høyde. Et par av kultivarene som brukes her i landet er ‘Thornless Evergreen’, ‘Black Satin’ og ‘Loch Ness’.

Jordbær (Fragaria ssp.) kan du ha i den minste hagen, og til og med på balkongen og verandaen i potter. Jordbærne er jo også skogsplanter, de liker jevn fuktig jord og å ha kompost rundt seg. Et lag av halm kan er også av fordel, både for å bevare fuktigheten, tilføre organisk materiale og holde bærene unna jorden for å unngå sopp. Hvis du velger månedsjordbær (Fragaria vesca) er bærene mindre, men du kan høste bær fra juni til tidlig på høsten. Jordbær kan stå i samme bed eller jord i to, tre år før det blir mindre å høste og det er best med omplanting. Plantene plantes med rundt 30 cm avstand fra hverandre, og 1 m avstand mellom radene. Vanlige kultivarer av jordbær er ‘Polka’, ‘Senga Sengana’ og ‘Korona’ for jordbær Fragaria x ananassa. En månedsjordbær kultivar som føres i norsk handel er Fragaria vesca ‘Rügen’.

Stikkelsbær (Ribes uva-crispa) er et litt sjeldnere syn i norske hager. De er allikevel egnet til hager og også småhager, og har ganske like krav til vokseplassen som rips. Halvskygge foretrekkes fremfor full sol. Det som kan være utfordrende, er at stikkelsbær trenger kalkholdig jord med en ph-verdi over 7, og at det må kalkes om hagen din har sur jord i utgangspunktet. Stikkelsbærbusker trives med jevn fuktig jord, og et lag av kompost eller halm er hensiktsmessig for å holde jorda og røttene jevnt fuktig. Plasskravet til buskene er rundt 1,5 m. Gode kultivarer er blant annet ‘Captivator’, ‘Hinnonmäen Rød’ og ‘Invicta’.

Svartsurbær (Aronia ssp.) er en nykommer i det norske kjøkken, men har blitt brukt i grøntanlegg som buskplanting og i veianlegg i mange år. Bærene inneholder mange antioksidanter og vitamin C. Du kan lage jus og syltetøy eller tørke dem. Planten er veldig lett å få til, og vokser i både sol og skygge. Jevnt fuktig, næringsrik jord og et lag med kompost og en del sol gir de beste resultatene for bærene. Kultivarer og sorter som brukes er Aronia x prunifolia ‘Viking’, Aronia melanocarpa ‘Moskva’ og ‘Hugin’. De har litt forskjellig størrelse. Det er anbefalt med en planteavstand av 1,5 m. Plantene tåler beskjæring godt, så om busken blir for stor, er det bare å klippe den.

Tindved (Hippophae rhamnoides) har bær man kan lage likør, saft og jus av. Bærene er populære siden de innholder blant annet store mengder vitamin C. Tindved vokser naturlig i kyststrøk, på strender. Skal du plante den i hagen, behøver du et solfylt voksested og lett sandholdig jord. Siden planten er særbu, altså har hunn- og hannblomster på forskjellige individer, behøver du både hunnplanter og hannplanter for å kunne høste bær. Buskene kan for eksempel plantes som en fri hekk mot naboen. Plasskravet fra en plante til neste er rundt 3 meter.

Svarthyll (Sambucus nigra) er også viltvoksende i Norge, og er svært lett å få til. I tillegg til at den store busken får bær som du kan sanke om høsten, gir det hjem til fugler, nektar til bier og mat til fuglene. Bærene kan lages jus av som brukes mot forkjølelse siden det inneholder så mye vitamin c. Hylleblomsten kan man lage velsmakende saft av eller stekes som pannekaker. Planten kan bli opp til syv meter høy og bør ha rundt tre meter i bredden. Den tåler å stå i skyggen og bli beskåret kraftig. Det finnes mange, også rødbladete kultivarer, f.eks. ‘Purpurea’. Disse blir mindre i størrelsen.

Druer (Vitis ssp.) plantes med fordel foran en solvendt lun vegg eller ved en pergola. Det er først de siste årene at det blir plantet en del druer til spising i norske hager. I Oslo-klimaet er det mange kultivarer som er mulig å dyrke, som ‘Somerset Seedless’, ‘Tidlig violett’ og ‘Kuzminski’. Druene trenger et sted de kan klatre på, for eksempel i form av vaire eller lekter. Plantene er lette å stelle og behøver ikke mye mer enn en beskjæring på sommeren, og en i februar.

Slåpetorn (Prunus spinosa) er en stedegen plante i Oslofjorden og langs kysten. Biene og insektene nyter godt av de tidlige, hvite blomstene, fugler kan bygge reir i det tette, tornete buskaset og finner næring i form av insekter der. I tillegg kan du altså høste bærene – og lage likør av dem. Bærene høstes etter frosten. Plant buskene rundt 2 meter fra hverandre. Som hekk kan de stå tettere, med en halv meters avstand.

Blåbær (Vaccinium myrtillis) finnes viltvoksende i skogen, men du kan også plante hageblåbær (Vaccinium corymbosum og Vaccinium angustifolium x corymbosum) som gir betydelig større bær. Buskene er også større og behøver rundt 1 til 1,5 m avstand til neste individ. Blåbær og hageblåbær trives best i litt sur, jevnt fuktig jord og en del sol. Vanlige kultivarer er ‘Bluecrop’, ‘Hardy blue’ og ‘Patriot’.