Hvilken hekk?

Skal det bli tuja hos deg også? Det er gode grunner til hvorfor tuja har hatt så stort gjennomslag de siste tiårene. Plantene er lett å få tak i, de er nøysomme med tanke på vekstforhold, klarer seg i sol og halvskygge, og de trenger bare noe fuktig jordsmonn. Hekken blir alltidgrønn, den skjermer altså for sol, vind og innsyn hele året. Tipp topp? Tja ja. Det er også en del ulemper med denne populære hageplanten, som egentlig er et tre fra Nord-Amerika (Thuja occidentalis). Plantene blir ofte produsert i Nederland eller lengre sør i Europa. Når de blir plantet om høsten kan de lett få frostskader eller dø – det blir mye bortkastet penger og arbeid. Tujaene er også svært giftige og fører til hudirritasjoner når man kommer i berøring med kvisten. I tillegg er det slik at planten har lite å gi til artsmangfoldet og dyrelivet i hagen. Det er få insekter som kan leve i en slik hekk, og planten har ingen blomster som bestøves av insekter. Bare noen få fuglearter bygger reiret sitt i det tette buskaset. En tujahekk behøver jevnlig klipping for å holde formen, gjerne i slutten av juni og enda en gang i slutten av august. Gjør du ikke det og lar hekken bli for bred, kreves det beskjæring lengre inn i det som er brune treaktige kvister – og da forblir det brunt, og blir fort stygt.

Så hva kan man ellers velge?

En ting er hva man ønsker seg som hekk, en annen hva som er mulig med tanke på voksestedet. Herdighet gir føringer – da er det lurt å slå plantene opp i Hageselskapets sortsliste (Hageselskapet, 2006) eller forhøre seg om det. Herdighetssoner er betegnelsen for klimasoner som planter klarer å vokse i, med H1 definert som den varmeste klimasonen og H8 som den kaldeste. I Oslo er det for eksempel herdighetssone 2 ved fjorden og herdighetssone 3 lengre opp i åsene. Sol og skyggeforhold, surheten av jorda, næringsbalansen og vanntilgang er andre viktige faktorer. Som hovedregel er det hensiktsmessig å først gjøre seg opp en mening om voksestedet og så sjekke om plantens voksekrav samsvarer. Spør på nettet, les i hageboken eller spør for eksempel en gartner. Iblant kan en titt i naboens hage også hjelpe – vokser plantene der, er det god sannsynlighet for at de vil klare seg også på den andre siden av gjerdet.

Har du liten plass, er kanskje en formhekk som klippes jevnlig det passende valget. En formhekk krever at plantene kan håndtere jevnlig klipping. Vil du ha en slik hekk, er det fint å tenke over formålet med den. Skal den skjerme året rundt, velger du med fordel planter som er alltidgrønne eller vintergrønne. Mulige hekkplanter er da einer, barlind, gran, laurbærhekk, hemlokk, sypress, kristtorn og buskfuru. Den alltidgrønne europaliguster ‘Lodense’ er et bra valg til og med herdighetssone 3, og den eksotiske bambusen er et svært populært valg om dagen. Barlind har fordelen at den klarer skygge fint og tåler kraftig beskjæring av de eldre kvistene – men den er også svært giftig!

Vanlige sommergrønne planter er bøk, agnbøk, amerikahagtorn, liguster, alperips og lind. Bøk og blodbøk er veldig populære valg i hovedstaden om dagen – løvet blir på kvisten i vinterhalvåret og gir dermed noe skjerming året rundt. Det er verdt å merke seg at bøkeknoppene er noen av de seneste til å bryte ut om våren og hekken kan oppleves som ganske bar i den perioden.

Alternativt kan du også bygge et gjerde og plante det til med klatreroser eller klatreplanter. Eføy, vinterkaprifol, klatrebeinved og grønnkattebusk er alltidgrønne klatrere. Tette sommergrønne vegger lager pipeholurt, villvin og kaprifol som plantes i foten av et gitter- eller flettverksgjerde.

Et espalier av frukttrær kan også fungere fint som en slags hekk. Da behøver du å kjøpe for eksempel eple, pære, kirsebær eller plomme i espalierform fra planteskolen eller hagesenteret. Et espalier vil kreve oppbinding og årlig beskjæring, til gjengjeld kan du også få glede av blomstring og frukt på lite plass. Til og med bjørnebær og bringebær kan, med oppbinding, brukes til en smal hekk. Har du litt mer plass og ønsker å sanke bær, kan du ha en lav hekk av rips, svartsurbær og solbær.

Mer variasjon i hekken blir det hvis du blander flere arter. Har du god plass – mer enn halvannen meter i bredden (en meter hvis det er tenkt en lav hekk med opp til en meter høye busker) – kan du vurdere en fri hekk av prydbusker eller stedegne busker. Klokkebusk, forskjellige buskroser, skjærsmin, gullbusk, spirea, sommerfuglbusk, sargenteple, vierhortensie og fagerbusk kan være fine prydbusker da. Til og med prydgress som rørkvein og kinagras kan brukes til hekk!

Stedegne planter som kan brukes til en fri hekk er for eksempel grønnvier, nyperose, duftkaprifol, villkrossved og liguster. Enda mer variasjon blir det om du planter noen små trær som rogn og hegg i den frie hekken din, og kanskje til og med en stripe med stauder foran.

Når du velger mellom fri eller formhekk, er det viktig å huske at det vil kreve helt forskjellig arbeidsinnsats og at det er forskjellige planter som passer til disse forskjellige typer hekk. Mange hageeiere jeg snakker med, ønsker seg en hage som krever lite vedlikehold. Da fraråder jeg fra en formhekk og foreslår heller en fri hekk eller et tilplantet gjerde.

Prisen du skal betale for hekkplantene er også et aspekt å ta inn i betraktningen. Velger du små planter og planter dem selv, er utgiftene små. Da krever det litt mer innsats siden du må ‘bygge opp’ hekken i løpet av de første årene, med jevnlig beskjæring av toppen og sidene slik at plantene vokser tett og forgreiner seg. Større planter vil koste mer, og gi deg skjerming fra dag en. Allikevel – all planting krever en del stell og vanning de første to sesongene som hovedregel.

Tenk at det er så mange flere muligheter enn den litt for godt brukte tujahekken, og at det er du som kan skape en grønn vegg i hagen din etter ditt eget ønske! Da er det bare å glede seg til neste hagesesong. Har du spørsmål og vil ha mer hagerådgivning, ta gjerne kontakt!

Kilder:
Hageselskapet (2006): Hageselskapets sortsliste. Hageselskapet, Oslo.