Hvilken klatreplante?

Grønne vegger er det mange som ønsker seg om dagen. Særlig i bystrøk med små uteområder er det velkomment med grønne omgivelser. Klatreplanter er den enkleste måten å skape grønne vegger på. Det eneste man trenger er jord. Man kan til og med slippe vanning på sikt. Det trengs ofte bare vanning de to første sesongene, mens plantene etablerer seg.

Det viktigste å vite om klatreplanter, er hvilken måte de klatrer på. Det avgjør om de og hva slag type klatrehjelp de trenger. Blant klatreplantene er det en gruppe som slynger seg. Det kan være rundt andre planter, tau, et gjerde, lektere eller vaire. Er vairen for glatt og uten tverrgående deler, kommer slyngplanten ofte ikke opp i høyden. Sørg for at plantene får god klatrehjelp, så du får større glede av dem.

Eksempler på slyngplanter er
Villvin – Parthenocissus quinquefolia. Denne typen villvin har slyngtråder og kan klatre opp til 20 meter. Den er nøysom og kan stå i både sol og skygge.

Pipeholurt – Aristolochia durior. Med sine friske grønne blader kan denne planten dekke til store arealer i opp til 8-10 meters høyde. Den er også kalt arkitektens trøst. Pipeholurt kan godt stå i skyggen, men behøver jevnt fuktig jord.

Vivendel – Lonicera periclymenum. Det er en stedegen plante i Norge ved kysten og fjorden. Den kan også brukes til å dekke over skrenter i både sol og skygge. En favorittblomst hos insektene er den også. Det finnes planter med norsk herkomst i handelen, ellers er det bare å ta stiklinger eller frø fra ville planter i naturen.

Vinterkaprifol – Lonicera henryi. Er i samme slekt som vivendel, men er ikke stedegen. Planten er alltidgrønn og blir 4 til 5 meter høy. Den er nøysom og vokser i skygge og sol. En av mine favoritter!

Fembladakebia – Akebia quinata, har vakre, finurlige blader og like fine blomster som er kun synlig fra nært hold. Planten trives i sol og kan håndtere noe skygge.

Klematis – Clematis ssp. finnes det mange sorter og kultivarer av, med store og små blomster, i mange farger, enkle og fylte. Felles for clematis er at de liker å strekke seg opp mot solen og stå med rothalsen i skygge, og jevnt fuktig jord. Det er en god idé å plante stauder foran en klematis slik at de kan skygge for planten.
Fine sorter er Alpeklematis – C. alpina (blålilla), Tyskklematis C. vitalba og Italiaklematis – C. viticella. De store blomstene er ofte på hybridklematis. Fine kultivarer er da ‘The president’ (blålilla), ‘Ville de Lyon’ (rød), ‘Jackmanii’ (lillablå) og ‘Nelly Moser’ (lys rosa).

Så er det den gruppen klatreplanter som kan klatre opp vegger uten hjelp. Disse planter har hefteskiver, som rådhusvillvinen, eller hefterøtter, som eføy og klatrehortensia. Muren og flaten de skal vokse på behøver allikevel å være litt ru, særlig for klatrehortensia som bærer en del vekt.

Bergeføy – Hedera helix lager tette grønne vegger året rundt. Planten kan bli opp til 20 meter høy og er alltidgrønn. Den liker å være i skyggen og ha jevnt fuktig jord.

Klatrehortensia – Hydrangea anomala ssp. petiolaris har vakre hvite halvskjermer av blomster og kan få en bredde på en meter om ikke den blir kortet inn i blant. Opp til 10 meter høy blir planten, som klarer seg i både sol og skygge, men gjerne med jevnt fuktig jord.

Rådhusvillvin –Parthenocissus tricuspidata ‘Veitchii’ er den selvklatrende typen av villvin. Vær bevisst på hvilken type du velger. Den blir også rundt 20 m høy og kan stå i både sol og skygge.

Klatreroser har en annen måte å vokse på, og behøver derfor en annen type klatrehjelp. De klatrer ikke, men rosene legger seg med skuddene sine over horisontale lektere og mot vegger. Klatreroser blir som oftest mellom 2 og 5 meter høye. Roser vokser gjerne på et spalier med både langsgående og tverrgående staver, og behøver oppbinding. Best for rosene er det å bli plantet mot sørøst eller sørvest, men ikke i full sol.

Fine engangsblomstrende sorter er ‘Flammentanz’ (rød), Lykkefund (kremhvit), Polstjärnan (hvit)og’Le reve’ (gul). Gode remonterende sorter som blomstrer flere ganger i løpet av en sesong er for eksempel ‘Coral Dawn’ (rosa, fylt), ‘Ilse Krohn Superior’ (kremhvit), ‘Sympathie’ (mørkrød), ‘New Dawn’ (rosa) og ‘Schneewalzer’ (hvit).

Det finnes også ramblerroser/slyngroser. De blir større, får lange skudd og kan brukes til å vokse over gamle trær, skur og mer. Fine sorter er da ‘Ghislaine de Feligonde’ (fersken) og ‘Maria Lisa’ (rosa).

Har du klatreplanter på huset ditt eller et gjerde, gir du noe tilbake til naturen, ser på grønne og ofte blomstrende vegger, og gir de vertikale flatene en ny dimensjon.